Delicious

Dette er et flott program som gjør lagring og organisering av bokmerker mye lettere enn før. Delicious har også den fine egenskapen at man kan dele bokmerkene sine med andre mennesker.
Når man har lagret et bokmerke kan man også tagge bokmerket slik at det blir sortert etter tema.
Etter å ha opprettet en konto på dette stedet var førsteinntrykket ganske bra. Jeg fikk med en gang jeg var registrert tilbud om å installere et slags toolbar-system som skulle hjelpe meg med bokmerkene. Dette virket litt uoversiktlig etter det ble installert siden det ble mange nye menyer og knapper i nettleseren min. Dette forandret jeg på ved å velge ”normal mode” i innstillingene for Delicious og da sto jeg igjen med to knapper i nettleseren min. En knapp for å tagge sider og en for å gå direkte til Delicious. Dette gjør det veldig lett for meg å tagge de sidene jeg finner interessante. Da jeg søkte etter et ord i Delicious og på en vanlig søkemotor fikk jeg relevante treff begge steder, men på Delicious fikk jeg best kvalitet på treffene.
Delicious er absolutt et bra program for de som liker å bevege seg rundt på nettet. Sjelden har det vært lettere å holde oversikt over sine favorittsider.

RSS og tagging

I forbindelse med utviklingen web 2.0 teknologien har vi fått tilgang til mange nye tjenester som kan være både nyttige og underholdene. Disse tjenestene bruker ofte støtteteknologier og det er nettopp de jeg skal ta for meg i dette innlegget. Støtteteknologiene jeg snakker om er RSS og tagging.

RSS
La oss starte med RSS som står for Really Simple Syndication. Hensikten med RSS er at man kan får tilsendt oppdateringer av sine favorittsider på Internett. Hvis du har mange ulike sider du liker å følge med på, men du synes det tar lang tid å sjekke alle sidene for ny informasjon så kan RSS hjelpe deg med dette. Det eneste du trenger å gjøre er å velge deg en RSS-leser og så er du i gang. RSS åpner for en ny bruk av Internett ved at mennesker raskt kan få oversikt over hva som skjer på Internett uten å måtte oppsøke nettstedene selv. Nyhetene fra hver side kommer automatisk inn i din RSS-leser og dette sparer deg for masse tid. Har man for eksempel 20 sider man sjekker daglig og det kun er oppdateringer på 5 av dem har man kastet bort mye tid. I praksis fungerer RSS på den måten at så snart du har skaffet deg en RSS-leser så kan du legge til ”abonnement” på sider du liker. Dette gjøres ved å skrive inn adressen i RSS-leseren eller klikke på et RSS-symbolet på en favorittside. Når dette er gjort vil nyhetene fra sidene du har lagt til strømme inn til leseren din og du kan kose deg med oppdateringer. For den som skal begynne å bruke RSS anbefaler jeg personlig Google Reader som RSS-leser. Den er enkel, oversiktlig og gjør det lett å komme i gang.

Tagging
Hensikten med tagging er å kunne tagge innholdet på sider for eksempel i forbindelse med bokmerker. Legger du til et bokmerke på en side du liker kan du tagge siden etter tema. Altså hvis siden handler om den nyeste Golf modellen til Volkswagen kan du tagge bokmerket med ordet biler. Tagging åpner for større muligheter når det gjelder sortering, noe som gjør gjenfinning av bilder, nettsider eller datafiler lettere. For eksempel blir bokmerkene dine mer oversiktlige enn før og ved å foreta et raskt søk etter ordet ”biler” får du opp alle bokmerkene dine som omhandler dette temaet. Tagger er data om data (metadata) som hjelper til å beskrive et objekt og gjør det generelt lettere å finne igjen informasjon.

I praksis brukes tagger på utrolig mange nettsider. Blant annet kan jeg nevne YouTube der videoer blir tagget med mange ulike ”nøkkelord”. Søker man på et av disse bestemte ordene vil videoer som er tagget med ordet dukke opp i søkeresultatet Jeg har ikke brukt tagger så mye bortsett fra å sortere bokmerker i Delicious.

Digitale tester: Hva lærte jeg?

Jeg synes det var nyttig å lage en egen test. I forbindelse med tidligere skolearbeid har jeg også vært med på å lage en test som ble brukt som spørreundersøkelse. Forskjellen nå var at jeg fikk mer kjennskap til de ulike spørsmålstypene gjennom lærestoffet, samt annen nyttig bakgrunnskunnskap om digitale tester.

Lærestoffet ga mye nyttig informasjon om hvordan man skulle lage gode spørsmål og det fant jeg absolutt nyttig. Jeg tror absolutt at spørsmålsbanker kan være et meget nyttig redskap for en lærer med ansvar for å lage digitale tester. En slik bank kan bli en god ressurs for læreren og kollegaer.

I en vanlig spørreundersøkelse som den jeg nevnte ovenfor er det mange av spørsmålstypene som ikke egner seg like bra. I en test for å teste kunnskap derimot kan man bruke alle spørsmålstypene med fordel. På denne måten unngår man at de som tar testen bare klikker seg kjapt gjennom uten å tenke seg om. Dukker det opp et spørsmål der man skal diskutere en påstand eller lignende vil kanskje studenten stoppe opp å tenke seg bedre om enn vedkommende ville gjort ved et flervalgsspørsmål.

Når jeg nå skulle lage en test mange andre skulle ta så synes jeg selvsagt det var motiverende. Det fører jo til jeg vil lage en best mulig test og det fører jo til at jeg brukte litt tid på å lage/formulere spørsmål.

Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger enda selv om det er noen som har tatt testen. Jeg skal oppdatere bloggen når jeg får inn noen tilbakemeldinger.

Alt i alt synes jeg dette var en spennende og interessant oppgave.

Digitale Tester: Refleksjon over egen test

Nå har jeg lagd en test som tar for seg litt generell rockehistorie. Hensikten med testen er å teste personer i kunnskap om rockemusikk. Testen er ganske uformell og den skal først å fremst hjelpe meg som student å bli kjent med testverktøyet og bli flinkere til å utforme gode tester. I testen inngår det ulike spørsmål og spørsmålstyper. Jeg har prøvd å bruke de fleste varianter av spørsmåltyper. Dette gjør testen litt mer spennende for de som skal gjennomføre den. Spesielt ”klikk på bildet”- og ”dra boksene”-spørsmåltypene var interessante og skaper krydder i testene. Jeg tror det er viktig at man er flink til å bruke varierte spørsmålstyper i digitale tester siden det skaper mer "liv" i testen.

Vanskelighetsgraden på spørsmålene er varierende. De forutsetter selvfølgelig at man har en viss interesse for rockemusikk opp gjennom tidene. Har man ikke det kan spørsmålene bli fort bli vanskelige. Jeg synes utformingen av spørsmålene gikk forholdvis greit og hadde ingen store problemer. Det tar jo selvsagt litt tid å finne på spørsmål som er gode og godt formulerte, men jeg synes prosessen var morsom.

Digitale tester: Tester i min undervisning

Som jeg nevnte i forrige innlegg er det viktig med tester siden dette er en unik måte for læreren å få tilbakemeldinger fra studentene på. Ved å bruke tester jevnling gjennom semesteret kan læreren få konstruktive tilbakemeldinger og dermed tilpasse læringsplattformen best mulig i forhold til studentene.

I denne oppgaven skal jeg beskrive tre ulike læringsopplegg der jeg drøfter nåsituasjon, ønskede gevinster og hvordan jeg vil realisere bruken av tester i disse oppleggene i praksis.

Siden jeg er student og ikke er anvarlig for et eget læringsopplegg så vil jeg skrive om tenkte opplegg.

Scenario 1:

Nåsituasjon:
En lærer underviser i naturfag ved en skole og undervisningen følger den klassiske ”klasseromsstilen”. Det brukes et LMS-system i faget, men siden faget passer best å undervise på tavla blir ikke dette brukt så mye utenom distribusjon av leksjoner og øvinger. Læreren synes har forholdsvis mye jobb med å produsere lærestoff, samt at vedkommende underviser andre fag i tillegg. Dette har ført til at læreren ikke har rukket å teste elevene gjennom semesteret så ofte som han/hun skulle ønske. Læreren synes det er tidkrevende å sette seg ned for å lage tester med nye spørsmål for hver gang. Læreren lurer derfor på om det finnes noen enklere måte å få gjennomført disse testene på.

Ønskede gevinster:
For å hjelpe læreren med dette mener jeg at bruk av digitale tester gjennom LMS-plattformen kan være en god løsning. Slike tester trenger ikke bare være typiske flervalgsoppgaver. Det kan legges inn mange andre spørsmålstyper som kan gjøre testen mer lærerik og underholdene for studentene. Digitale tester fører også til at det er mulighet for å lage en spørsmålsdatabase. Etterhvert som denne vokser seg større vil det være mange spørsmål der og læreren slipper å bruke så mye tid på å finne på spørsmål.

Realisering i praksis:
Det er viktig at læreren setter seg inn de ulike spørsmålstypene og forstår hvordan disse kan brukes mest mulig pedagogisk riktig. Læreren bør også informere studentene om hvordan opplegget kommer til å fungere og lage noen tester som studentene kan prøve seg på slik at de blir fortrolige med opplegget.

Scenario 2:

Nåsituasjon:
Et fag på en høgskole blir fjernundervist og består av to samlinger der studentene og lærer samles for forelesning. Utenom dette består faget av et prosjektarbeid som foregår gjennom hele semesteret, samt en skriftlig eksamen i slutten av semesteret som skal teste at elevene kan den teorien som er nødvendig. Studentene jobber mye med prosjektarbeidet, men selve prosjektet bruker kun deler av det som blir gjennomgått i samlingene. Dette gjør at studentene føler at de ikke blir testet nok i det fagstoffet som de ikke arbeider med i prosjektet.

Ønskede gevinster:
Det bør lages digitale tester som studentene får jevnlig gjennom semesteret slik at de får jobbet med det stoffet som ikke omhandles i prosjektoppgaven. En måte å løse dette på er gjennom testfunksjonen i It’s Learning. Disse trenger ikke være obligatoriske, men de bør gjøres for studentenes egen del.

Realisering i praksis:
Studentene bør kontakte læreren for å høre om vedkommende er interessert i et slikt opplegg. Studentene kan også komme med innspill om hvordan de ønsker at testen skal legges opp.

Scenario 3:

Nåsituasjon:
En lærer ved en gitarskole holder kurs hver tirsdag og torsdag. På hvert kurs gjennomgår læreren litt teori, men mesteparten av tiden går med til praktisk øvelse på gitaren. Læreren har i senere tid merket at elevene ikke kan teorien sin godt nok og lurer på hva han gjøre for å bedre dette. Vedkommende jobber på en skole og har mulighet til å lage digitale tester som kan publiseres ut til de som tar kurset.

Ønskede gevinster:
Læreren ønsker at elevene ved kurset stiller seg postive til digtale tester om gitarteori slik at de forhåpenligvis blir bedre på dette området. Han/hun ønsker også å lage tester som er spennende og som gir elevene motivasjon.

Realisering i praksis:
Læreren må forhøre seg med de som tar kurset slik at han er sikker på at de er med på opplegget. Deretter må han/hun få litt opplæring i hvordan gode og varierte tester kan lages. Til slutt må læreren lage gode spørsmål som er relevante for elevene ved kurset.